Her i England og andre deler av verden hvor de skandinaviske språkene snakkes bare av en liten minoritet av utenlandsboende og språknørder, er nordiske TV-serier (eller ‘Nordic Noir’ som dette blitt modig til å kalle dem for) på oppsving. Takket være suksessen av svenske og danske serier som Bron/Broen, Borgen og Forbrydelsen, har det blitt nesten garantert at det blir snakk om den nyeste serien rundt vannkjøleren i kontor over hele landet. Og nå er det Norge sin tur, og Okkupert begynte å sendes på Sky Arts i Storbritannia mitt i januar (men den sendtes opprinnelig på TV2 i oktober 2015).
Basert på en idé av Jo Nesbø, som har hatt ganske stor internasjonal suksess i litteratur- og filmverden, har nå vent sin blikk mot TV. Serien, som handler om en russisk okkupasjon av Norge i en fremtid, hvor olje- og gassproduksjon skal sluttes og erstattes med kjernekraft, er ikke helt uten kontroverser. Vjatsjelsav Pavlovskij (Вячеслав Павловский), den russiske ambassadøren til Norge, har uttrykt sin skuffelse til det russiske nyhetsbyrået TASS (ТАСС):
Det er absolutt en skam at i år, den 70. årsdagen for seieren i andre verdenskrig, har forfatterne tilsynelatende glemt den sovjetiske hærs heroiske innsats for frigjøringen av Nord-Norge fra nazistiske okkupanter, og har besluttet, i verste kald krigs tradisjon, for å skremme norske tilskuere med en ikke-eksisterende trussel fra øst.
Jeg er veldig interessert i politikk, men jeg erkjenner frivillig at jeg er ingen ekspert. Jeg forstår ikke alle nyansene av internasjonale relasjoner og innen jeg leste Pavlovskij sin uttalelse, så visste jeg faktisk ikke at Russland hadde noen stor rolle i Norges frigjøring i slutten av andre verdenskrig. Og jeg kan forstå hvorfor han kunne føle seg skuffet over at Russland skal igjen spille den vonde rollen. Men hvordan er det egentlig mulig å si at det finnes ingen trussel fra østen?
Jeg har det litt vanskelig å forsvare Russland. Jeg er homoseksuell, og det er jo ingen nyhet at Russlands LGBT-politikk ikke er den beste i verden (det er heller ikke den verste, men det er en historie for en annen gang). Alt som skjedde i fjor med Russland og Ukraina hjelper heller ikke til å forbedre hvordan folk i Europa og over hele verden ser Russland. Det her er ingen kald krig, men handlingene av Putins regjering kan lett tolkes som et skritt bakover. Jeg tror ikke at Nesbø mente å gjøre en stor politisk uttalelse med serien, uten at det finnes ingen sannsynligere skurk i europeisk politikk akkurat nå. Det finnes jo noen andre i Midtøsten som skal ikke nevnes her, men det ligger kanskje for nær sannheten til å være helt komfortabel.
Serien selv er veldig bra, synes jeg. Jeg har kun sett tre avsnitt (alle som har gått frem til nå), og den er ikke akkurat det jeg hadde forventet. Da jeg leste om serien på Twitter et par uker siden, så tenkte jeg først at vi skulle se en stor militær invasjon – stridsvogner på Karl Johans gate, og så videre… men jeg føler meg ikke særlig skuffet over deres fravær. Okkupert ligner den danske serien Borgen på mange måter, dens fokus på de politiske aspektene av en sånn situasjon er noe jeg liker veldig godt – jeg er ikke så interessert av spenningsfilmer og hvis det hadde blitt liksom Mission Impossible, så hadde jeg syntes den var kjedelig. Okkupert har mye mer subtilitet, og jeg gleder meg til å se hvordan det hele kommer å løse seg. Jeg rekommenderer den sterkt, og jeg tror den fortsatt er tilgjengelig på Sky om du leser i Storbritannia, med undertekst for dem som ikke stoler på sin norsk.
Jeg vil gjerne høre hva dere synes! Tenker du se serien eller ikke? Legg gjerne til en kommentar. Vi høres neste måned.
– J.
den språkliga skatan 